"Dear friends of Ukraine,

Norway shares the deep and enduring sentiments of grief experienced by the Ukrainian people over the loss of millions of lives during Holodomor.

The bonds between our peoples go deep. The abhorrent brutality of Holodomor stirred up a lasting sense of solidarity between our peoples, exemplified in the relief efforts of Fridtjof Nansen.

Remembering the past is key to ensuring that history does not repeat itself.

We welcome any initiatives that may contribute to raising knowledge and awareness about Holodomor among present and future generations.


Kjære alle sammen.

I Norge deler vi sorgen med alle Ukrainere som i dag og resten av året minnes tapet av millioner av mennesker under Holodomor. Mange millioner mennesker omkom under hungersnøden i Ukraina i 1932-1933. Historien må bli fortalt og gjort kjent, slik at historien ikke gjentar seg.

Nyere forskning, muliggjort gjennom at Ukraina har åpnet sine arkiver for forskere, har bidratt til å dokumentere de enorme tap og lidelser denne menneskeskapte katastrofen medførte. Anne Appelbaums hevder i sin bok «Red Famine» at det kan belegges at Holodomor var et resultat av et bevisst ønske om knekke ukrainernes nasjonale identitet.

Vi lever i en sammensveiset, multikulturell verden. Der hver unike identitet, med sin unike bakgrunn er med på å skape det mangfoldet vi setter pris på. Folk har en rett til å ta vare på sin kulturelle arv, på de minnene om hva våre forfedre har vært igjennom, både det gode og det onde. Det er viktig å samles på denne måten, for å ikke miste kunnskapen om hva de som kom før oss gikk igjennom.

Vi kan aldri endre fortiden, men vi kan ivareta historien, og sørge for at den aldri glemmes. Vi kan lære av fortiden for å sikre at slike forferdelige hendelser aldri skjer igjen. Men dette skjer ikke av seg selv, historien kan fort bli glemt om vi ikke tar vare på den. Det finnes også de som ikke bare lar historien gå i glemmeboken, men som aktivt ønsker å glemme den, og når den ikke lar seg glemme, helst vil dekke over den, forvrenge den eller fornekte den. Men fortiden endres ikke ved å skrive om historiebøker eller ødelegge arkiver. Det som har skjedd, har skjedd, og vi har alle en plikt til å søke sannheten i historien og å lære av den. Dette må vi gjøre, selv om det kan være vanskelig å ta vare på de smertefulle delene av vår historie.

Å minnes kan være vondt, men å glemme er farlig."

Kjære ambassadør, kjære forsamling,

«Ubegrenset makt i hendene på begrensede mennesker leder alltid til ondskap», skrev Aleksander Solzhenitsyn, en av de sterkeste kritikerne av Sovjetunionen og kommunismen.

Holocaust under Nazi-regimet har blitt det fremste eksempelet på ondskap satt i system av mennesker med ubegrenset makt. Men kommunistregimene har også millioner av menneskeliv på samvittigheten. For oss i Norge er Hitlers grusomheter kjent. Men vi er mindre kjent med grusomhetene til Josef Stalin, Sovjetunionens diktator gjennom 30 år. Det er historikere som mener at tallet på Stalins ofre er 20 millioner. Ufattelige tall.

Nå er vi samlet for å minnes alle de millioner som mistet livet under den store hungersnøden i Ukraina, kalt Holodomor. I løpet av ett år har forskere funnet frem til at mellom 7 og 10 millioner ukrainere ble drept av det sovjetiske regimet. Våpenet var mat. Åstedet var Europas kornkammer. Det var en menneskeskapt hungersnød. Dette er ren ondskap.

Dette er en påminnelse om at vi må stå opp mot regimer som kynisk bruker mennesker som middel for å nå sine mål, eller som har som mål og utrydde mennesker. Vi må holde frem at alle mennesker er selvstendige individer med selvstendig verdi.